Undringer om en hjerne nummer to, retrett til norsk, koffein-finans, peak ironi og uendelige spill

Jeg gjør en helomvending og går “back to the roots” – til undringer på morsmålet.

Hallo i luken!

Nå lurer du kanskje på hva som foregår.

Undringer ble jo erklært dødt og begravet, men nå er U-ordet sannelig er tilbake i emnefeltet igjen. Undrenes tid er sannelig ikke forbi. Hva har skjedd?

Vel, etter en kort karriere som engelsk nyhetsbrevforfatter har jeg gjort helomvendig. Det var rett og slett mye artigere å skrible på norsk. I selvinnsiktens navn må jeg også bite i meg at det er snart 10 år siden (!) jeg opererte fulltid på engelsk som student i Wales, og at The Queen’s Good English rett og slett ikke sitter som det en gang gjorde. Å anerkjenne sine egne utilstrekkeligheter er vel en naturlig del av det å svinge inn mot 20-åras avkjøringsrampe, så det er kanskje like greit å begynne å trene på det allerede nå.

Fallet fra 99 til 90% “English proficiency level” gjør kanskje ikke de store utslagene i den engelske hverdagskommunikasjonen, men når man skal undre seg over en kaotisk verden, betyr det alt. Det utgjør forskjellen på halvdøll tekst og spissformulert prosa, diffen mellom “fett nok” og “dette MÅ jeg videresende til min venninne Hedda!!”.

For The Curious-utgivelsene var rett og slett ganske kjedelig lesing. Det synes jeg i hvertfall selv. Arkivet med gamle Undringer, derimot, kan jeg i et egosentrisk øyeblikk gjerne sette meg ned og lese på nytt.

“Point being”, som det visstnok heter; det var morsommere å skrive med æ, ø og ikke minst å. Jeg håper og tror at leseopplevelsen for deg blir ganske mange hakk vassere også. Med mindre du ikke forstår norsk, naturligvis, men jeg tror jeg har klart å filtrere ut alle de internasjonale navnene på epostlista. If you have absolutely no idea what any of the above means, then, well, you slipped through my filter.

Med det sagt, hjertelig velkommen til(bake til) Undringer 2.0!

(For å gjøre en ting krystallklart før vi virkelig setter i gang – dette nyhetsbrevet har fortsatt ingenting med Braver (tidligere Uromaker) å gjøre. Dette er Jacobs mer eller mindre ufiltrerte talerør, så ikke hold mine intetanende kollegaer ansvarlige for ett eneste ord av kaudervelsken, kunstpausene eller konklusjonene du leser her.

Innholdet blir likevel gjenkjennelig fra de gode gamle dager: løse og faste tanker om samfunn, teknologi, entreprenørskap, biohacking, minimalisme og andre stilige temaer, krydret med rare ting fra Twitter, smarte ting fra bøker, og ett og annet sitat fra en død filosof.)


(Jeg har funnet ut at gamle bilder fra eget fotoarkiv kan få en sjanse til å komme opp i lyset via Undringer 2.0. Her kommer derfor en eldre kar, en eldre bil og “Coming of Age” skrevet på veggen, knipset i et museum i Øst-Europa en vakker dag i 2017. Mannen var ikke en del av utstillingen, utrolig nok).


Nytt og (u)nyttig siden sist

Sesongavslutningen på thrilleren 2020 nærmer seg

Da Trumpefar dro på seg COVID i forrige uke, nådde vi kanskje Peak Irony i verdenshistorien så langt. Hadde serieskaperne lagt inn noe i nærheten av en slik plot twist i House of Cards, ville de blitt slaktet av kritikerne. “Way over the top”. “The series has lost any semblance of realism”. Jeg synes jeg ser overskriftene. Men atter en gang overgår verden fantasien. Her er det bare å poppe popcornet og vente spent på neste episode.

Los Angeles – Amerikas svar på Territoriet Vinbar?

Denne regla om Los Angeles sin plass i universet synes jeg var litt artig.

Hva er den norske ekvivalenten? Vindrikkende løkkahipstere på Territoriet Vinbar tenker om øvrige løkkahipstere som øvrige løkkahipstere tenker om Oslofolk, som Oslofolk tenker om folk i Viken Fylke, som Viken tenker om resten av Norge..?

Hva er en neve dollar verdt?

Kroneisen koster ikke en krone lenger, og “A Fistful of Dollars” er sannelig ikke hva det engang var det heller. Men vi trenger ikke gå helt tilbake til Clint Eastwoods 1964 for å se at realverdien av noen dollars i neven er i endring. Se bare på den spinnville grafen her, som viser total pengdemengde i USD over tid.

Jeg foreslår at du bruker 2 minutter og 58 sekunder på å lytte til en gjeng med dansker som fremfører et musikalsk epos fra en film fra ville vesten, mens du samtidig lar følgende faktum synke inn over deg: 22% av alle amerikanske dollar som har blitt trykket opp i verdenshistorien har blitt trykket i 2020.

Tygg litt på den du. Det er ville vesten, det. 🤠


Tre anbefalinger for helgen

🎧 Lytt: Podcastintervju med yours truly – “En hjerne nummer to – om personlig kunnskapshåndtering”

Jeg tok en prat med Kvartlivskrise-podcast-host (og etter hvert min nære venn) Marius Jones i sommer om ett av mine favorittemaer: hvordan fange, organisere og bruke verdifull informasjon og kunnskap?

Hvis du er interessert i læring, hvordan jobbe smart som kunnskapsarbeider, eller bare er lei av “information overload”, tror jeg du vil få mye ut av å lytte på oss preike i 105 minutter. Jeg kommer til å skrive mer om dette i Undringer fremover også. 🙂

📚 Les (bok): Finite and Infinite Games

Dette er en obskur bok skrevet av en ellers ukjent teolog i 1986. I tillegg til å være obskur, er den genial.

Forfatter James Carse argumenterer godt for at man kan se på absolutt alt som et spill. Disse spillene kan kategoriseres som enten finite games eller infinite games, som har helt ulike regler og ønskede utfall:

“There are at least two kinds of games. One could be called finite, the other infinite. A finite game is played for the purpose of winning, an infinite game for the purpose of continuing the play.”

Dette høres kanskje banalt og lite appliserbart ut når det forklares så kort, men dette er en linse å tolke verden gjennom som har gitt meg ny forståelse for hva som er viktig, hvordan jeg ønsker å leve livet, og hva jeg bør og ikke bør engasjere meg i og bruke tid og energi på. Intet mindre. Jeg skribler sikkert mer om dette på et senere tidspunkt, men jeg kan allerede nå varmt anbefale deg å bruke en helg på å lese og leke med tanken om infinite games.

🗞 Les (artikkel): Starbucks, monetary superpower

De fleste finansartikler er skrekkelig kjedelige, men jeg koste meg med å lese om denne smarte finanshacken fra Starbucks. De lagde rett og slett en gavekortapp som bød på en så god kundeopplevelse at millioner av kunder lastet den ned, fylte opp sitt digitale gavekort med penger, og bruker appen til å betale for kaffe og kaker hos ‘bucksern.

Hva betyr det for Starbucks? Vel, alle gavekortinnbetalingene utgjør i praksis $1.600.000.000,- i rentefrie lån fra kundene!


Helt til slutt..

Som alltid ønsker jeg deg en en gledelig og lærerik helg hvor enn du er i verden.

Som alltid ønsker jeg meg brutalt ærlig feedback på hva du synes om Undringer. Bare svar på denne mailen, jeg leser all feedback med et åpent sinn og stor takknemlighet.

Som alltid hadde det vært kult om du videresendte dette til en venn som kunne finne på å digge det. 🙌

I researchfasen til denne runden med Undringer kom jeg over et eksistensialistisk sitat fra Finite and Infinite Games som jeg ønsker å sende deg inn i helgen med. Det ga i hvertfall meg litt å tenke på. God helg!

“There are two ways in which death is commonly associated with the fate of the body: One can be dead in life, or one can be alive in death.”

👋 Sayonara,

-Jacob

Leave a Reply