Hva er Roam Research? En introduksjon til notat-appen som blir din “hjerne nummer to”

La meg introdusere deg for Roam, verdens beste software for å bygge en "second brain".

Hvor mye husker du av den boka du leste for to uker siden? Den spennende artikkelen du ble tilsendt i forgårs? Det geniale quotet du fant på Instagram da du satt på do for 3 minutter siden?

Svært lite? Ingen ting? Null, niks, nada? Helt fullstendig blankt?

Det er helt naturlig. Hjernen din er et ypperlig problemløsingsmaskineri, men dessverre et dårlig arkivsystem. Den er laget for å generere idéer, tenke tanker og løse problemer, men ikke for å lagre idéene og tankene til senere. Det har aldri vært noe voldsomt evolusjonært fortrinn å huske Instagram-quotes, derfor har vi ikke en skalle som er skrudd sammen for det formålet.

Jeg og sprittusjene mine kommer snart til et kunstgalleri nær deg.

I dag, derimot, for sånne som oss som bruker vår tid på skape verdi ved å leke med symboler, informasjon og idéer i stedet for å sanke sopp og jakte sabeltigre, er det et helt enormt evolusjonært fortrinn å kunne huske boka du leste for en måned siden.

Det kan jo godt tenkes at den boka inneholdt løsningen på et problem du møtte på i dag, og at akkurat den løsningen ville bumpet deg opp et par hakk i det sosioøkonomiske statushierakiet, og dermed gitt deg og genene dine en heidundrandes evolusjonær boost. Men det vet du ingenting om, for du har glemt det du leste i den boka for lenge siden.

“Jeg skulle bare hatt en hjerne nummer to“, tenker du kanskje.

Vel vel, min venn. La meg presentere en adventsgave av de sjeldne, nemlig din fremtidige neocortex numero dos. Den heter Roam Research. Thank me later.

Hvis du er intellektuelt nysgjerrig og opptatt av læring, kunnskap og idéer, kommer Roam potensielt til å snu opp ned på måten du interagerer med all informasjon på fra og med i dag. It certainly did for me.

For å trigge litt nysgjerrighet før vi introduserer selve verktøyet – se for deg at du hadde en “privat Google”, der du ikke søkte i all verdens informasjon, men i all din informasjon.

Se for deg at du kunne søke i alle tanker du har tenkt før.

Alle idéer du noensinne har hatt.

Alle podcaster du har hørt på.

Alle bøker du har lest.

Alle quotes du har likt.

Alle filmer du har sett.

Alle artikler du har lest.

Roam gir deg det søkefeltet.

Men jeg løper fra meg selv. La oss starte fra begynnelsen.


Jakten på en hjerne nummer to

I et obskurt hjørne av internett finnes en sektlignende bevegelse av mennesker som er interessert i “personal knowledge management”PKM blant de innvidde, som i korte trekk handler om å finne optimale systemer og metoder for å samle, behandle og skvise verdi ut av informasjon, tanker og idéer.

Undertegnede har kanskje muligens brukt ikke så rent lite tid på dette i ganske mange år. Stjernene i denne gutteklubben (for det er besnærende få damer å spore her, merkelig nok) inkluderer typer som Nat Eliason, David Perell og ikke minst PKM-messiasen med det allmektigklingende navnet Tiago Forte.

Denne Tiago lanserte for noen år tilbake onlinekurset “Building a Second Brain”, som har blitt hyllet som et av de beste onlinekursene noen sinne. Grunntanken bak Building a Second Brain (“BASB”) var enkel: vi må bruke en kombinasjon av software og smarte arbeidsprosesser for å fange, lagre, strukture og ikke minst gjenbruke informasjonen vi interagerer med hele tiden, ellers går 99% av læringsutbyttet og verdien rett i vasken.

So far so good. BASB ble en megahit, men det hadde ett enormt problem: softwareløsningene som fantes frem til nylig var skrekkelig dårlig egnet til å bygge second brains i.

BASB-Tiago sverget selv til Evernote, men alle som har brukt Evernote vet at idéene som sendes dit lider samme skjebne som notater i OneNote, Apple Notes, Google Docs og alt mulig annet: de ser aldri dagens lys igjen.

Evernote og tradisjonelle note taking apps er steder der gode idéer sendes for å råtne vekk, langt nede i en mappe inni en mappe inni en mappe. Det er trist og leit, for hele poenget med å lage en sekundær hjerne er at informasjonen og idéene vi har lagret der skal dukke opp igjen når vi trenger dem.

Med det i mente, oss nå omsider hoppe tilbake til Roam Research..


Enter Roam: et verktøy for ditt helt egne “tankenettverk”

Tilsynelatende er Roam “yet another note taking app”, men hvis du kikker litt nærmere vil du se at dette er en radikal innovasjon som går langt utover å sette strøm på notatblokka.

Jeg har testet hundrevis (no joke) av softwareløsninger de siste fem årene, men sjelden har jeg vært så stoked på et nytt verktøy som da Roam Research det dukket opp på radaren min i mars. For å forklare hvorfor, la oss starte med the basics. Hva gjør Roam annerledes?

Toveis sammenkoblinger av notater lar deg se hvordan idéer henger sammen

I Roam kan jeg bruke #tags, som i mange andre verktøy. Den radikale innovasjonen i Roams tag-system er like banal som den er genial: tags går begge veier.

Dette er vanskelig å forklare med ord, så la meg vise et par screenshots i stedet.

Til info: tags i Roam kan enten starte med #hashtag, eller skrives som [[navn på nytt notat]]. 

Begge deler gjør at et nytt notat som heter henholdsvis “hashtag” eller “navn på nytt notat” blir opprettet, hvis ikke disse notatene finnes fra før. I bildene under er #tags lysegrå, og [[tags]] tykke oransje. Den eneste forskjellen på disse to måtene å tagge på et det visuelle!

I bildet under har jeg åpnet Roam-notatet mitt for Enneagram, et personlighetsrammeverk jeg har lest masse om de siste par årene.

Under “Linked References” ser vi at enneagram har blitt tagget mange steder i Roam-detabasen min, blant annet inni notatet “November 17th”, inni notatet “Enneagram 18 Undergrupper” etc etc.

Vi ser også at det helt øverst på siden står tagget #personality, fordi enneagram er tematisk tett knyttet til temaet personlighet.

Hvis jeg trygger på #personality, kommer jeg til personality-notatet i databasen min som ser slik ut:

Her ser vi at #personality eller [[personality]] har blitt tagget 5 steder i databasen min; i notatet som inneholder highlights fra en bok, i notatet som handler om Navn Navnesen som jeg har blitt kjent med nylig, i notatet med highlights fra en artikkel jeg har lest og så videre.

Vi ser også at det ligger en backlink tilbake til #enneagram, uten at jeg trenger å sette denne opp manuelt – den ble automatisk opprettet da jeg tagget #personality inne i enneagram-notatet. Toveis tagging, enkelt og greit.

Gullgruven “Unlinked References” finner koblinger du ikke klarer å finne selv

Det blir enda bedre enn dette. Nederst i forrige screenshot ser vi at det står “Unlinked References”. Bak den linken skjer mye av magien i Roam.

La oss trykke på den og se hva som dukker opp.

Det vi ser her er alle steder i hele databasen min hvor ordet personality er nevnt, men ikke tagget! I dette tilfellet ser vi at “personality” dukker opp intet mindre enn 122 steder i databasen, blant annet i en bloggpost jeg leste 5. desember, i notater fra en bok jeg leste en gang, og så videre.

Som du nå kanskje har skjønt, gir Unlinked References deg muligheten til å oppdage linker mellom idéer, tanker og konsepter som du ikke selv visste at hadde noe til felles.

I eksempelet over ser vi at temaet personlighet ikke bare er knyttet til personlighetsrammeverk og psykologi, men også til hvordan man (ifølge bloggposten jeg leste 5. desember) bør skape sitt eget nyhetsbrev.

Banalt eksempel kanskje, men dette er en komplett game changer hvis din jobb er å samle, koble eller generere informasjon, kunnskap og idéer.

Roam blir en “serendipity machine”, en mulighetsgenerator, som hjelper deg å se interessante og anti-åpenbare koblinger mellom konsepter fra ulike kilder og fagdomener. Eller for å si det metaforisk – Roam blir en slags intellektuell Tinder, som matcher ulike idéer som aldri i verden hadde funnet på å dulte borti hverandre på egen hånd.

Hvis du skal produsere et originalt stykke kunnskapsarbeid, det være seg en bloggpost om personlighet, et foredrag om innovasjon, eller en argumentasjonsrekke for eller mot å spise firbente venner, er din egen Roam-database et fantastisk utgangspunkt. I stedet for å Google “innovation”, kan du søke opp ordet i din egen database, og finne relevant innhold som du selv har samlet inn en gang for lenge siden, det være seg fra podcasts, bøker du har lest, tanker du har tenkt, eller prosjekter du har jobbet med.

Organisering på hjernens premisser: nettverksstruktur i stedet for mapper

I Roam finnes det ingen mapper. Tenk litt på det.

Bare det i seg selv skiller Roam radikalt fra andre note taking apps. Tanken på å ikke ha mapper strider mot alt vi tenker om datamaskiner og informasjonshåndtering.

Hvor i all verden skal informasjonen ligge hvis den ikke skal ligge i en mappe..?

Men det viser seg sannelig at mappene hindrer oss fra å slippe idéer og tanker fri. Mapper er siloer; begrensende containere med dårlig ventilasjon og presserende lukter av ubehagelig karakter. Det er vanvittig vanskelig for idéer som ligger i mapper å komme seg ut for å møte andre idéer. Det er trist, fordi det er i møtet mellom en idé og en annen at innovasjon, problemløsing og verdiskaping ofte skjer.

Roam er nøkkelen som låser opp dette idé-fengselet og slipper alle de innsatte ut.

I Roam er det som nevnt ingen mapper. I stedet er alle notatene linket sammen i et nettverk, sammenvevd med #tags og [[tags]] som vi så i screenshotsene.

Derfor ligner Roam mye mer på hvordan hjernen vår fungerer. Idéer og tanker henger sammen, på tvers av kategorier, fagdomener og tematiske siloer, på måter som er alt for komplekse til å kunne beskrives med en tradisjonell mappestruktur.

Ta for eksempel en titt på følgende screenshot fra min egen Roam database:

Whoa! Her ser vi et oversiktsbilde over alt jeg har lagret i min Roam. Hver prikk er ett notat eller ett tema, og hver strek indikerer en toveis kobling mellom ett notat og et annet.

Fra dette fugleperspektivet ser det helt vilt ut, så la oss zoome litt inn for å vise noen konkrete eksempler på hva som befinner seg her:


Her ser vi litt av hvert:

  • Et notat som er utkastet til en bloggpost jeg holder på å skrive om en automatiseringshack for kalenderen din,
  • Et notat for datoen 13. Oktober (som typisk inneholder ting jeg gjorde den dagen, folk jeg snakket med og hva vi snakket om, eller idéer jeg fikk før jeg skulle legge meg den datoen),
  • Et notat om Zettelkasten (som, ironisk nok, er navnet på en spesifikk måte å ta notater på..!),
  • Et notat som inneholder highlights fra et podcastintervju jeg hørte med Seth Godin. Disse notatene har blitt automagisk transkribert fra en podcast-app jeg bruker, og så automatisk blitt lagt inn i Roam databasen min (jeg har skrevet om hvordan du kan ta notater fra podcasts med Airr-appen her – skal snart skrive en post om hvordan du får syncet Airr direkte til Roam også).

Hei du! Fikk du egentlig med deg det jeg skrev i det siste bullet pointet der? Nei? Det er verdt å gjenta, for dette er ren magi.

Når jeg går meg en tur og hører på en podcast, så hører jeg i blant noe smart. Da kan jeg tæppe på Airpodsene mine for å fange de siste 45 sekundene av det som ble sagt i podcasten. Litt som en markeringstusj for lyd, om du vil.

Og det stopper ikke der – på baksiden blir dette lydklippet automatisk transkribert til tekst (!), som så sendes til min Roam database. Når jeg kommer hjem fra turen ligger lydklippene mine ferdig skrevet ut i tekst inne i Roamen min (!!).

Nå er det søkbart i Roam. Det betyr at hvis jeg om tre år skal holde et foredrag om noe som ble diskutert i den podcasten – guess what – DA DUKKER DET OPP IGJEN!!

Crazy, right? Forstår du implikasjonene av dette over tid? Hva tror du verdien av å ha en second brain er etter at du har gjort dette i et år? Etter ti år? Hvor radikalt mye mer interessante idéer og perspektiver vil du kunne ha kontra the dude next door som kun lener seg på sin første hjerne og noen dvaske OneNotes nedgravd i en grå og dunkel Sharepoint-mappe? Hvor mye vil markedet betale for idéer av et slikt kaliber? Hvor mye innovasjon kan du være med på å skape i verden? Think about it..!

[[Sidespor fullført. Let’s move on.]]

Videre har vi notater om David Fields (forfatter), intentional living, Skin in the game (book notes fra en bok skrevet av Nassim Taleb), The Enneagram Journey (book notes), og en todo list med Roam setups jeg skal gjøre.

Siden hvert notat er frittstående, uavhengig av rigide mappestrukturer, kan hvert eneste notat være koblet til mange andre notater via tags (som illustrert med alle strekene i bildene).

Det betyr at podcastintervjuet med Seth Godin kan være linket til temaene “Seth Godins bøker”“anxiety”, “podcast”, “game of life” og så videre. Hvis jeg en dag føler meg litt anxious og slår opp på “anxiety” i Roam databasen min, vil notatene fra podcastintervjuet med Seth dukke opp – sammen med alle andre steder i databasen hvor anxiety er nevnt eller tagget.

[[Seth Godin]] er linket til litt av hvert – blant annet utkastet til disse Undringene, som ble skrevet i Roam.

I dag er en ypperlig dag for å plante såkornet til ditt kunnskapstre

Etter ganske kort tid med Roaming vil du være godt i gang med å bygge “din egen Google”, der du ikke søker i all verdens informasjon, men i all din informasjon.

Som nevnt innledningsvis, se for deg at du kunne søke i alle tanker du har tenkt før.

Alle idéer du noensinne har hatt.

Alle podcaster du har hørt på.

Alle bøker du har lest.

Alle quotes du har likt.

Alle filmer du har sett.

Alle artikler du har lest.

Hvis du hadde en slik sekundærhjerne på plass..

Hvor kreativ og nyskapende kunne du vært?

Hvor originale tanker og ideer kan dukke opp som et resultat av at tanker du har tenkt før plutselig møtes og sammenkobles?

Hva kan skje når Nåtids-Deg kan dele sine tanker med Fremtids-Deg, og vice versa? Hva har du å lære av det du tenkte på for et år siden? For fem år siden? Det vet du ikke i dag, men nå har du sjansen til å legge grunnlaget for å finne ut av nettopp det i fremtiden.

En eller annen orientalsk filosof sa en gang at “det beste tidspunktet for å plante et epletre var for 20 år siden. Det nest beste tidspunktet er i dag”Jeg tror det samme gjelder “second brains”, og at tid og energi investert i å skape sin egen digitale, velkuraterte kunnskapsbase vil kunne gi enorme, helt uforutsigbare gevinster på mellomlang sikt.

“Compund interest is the 8th wonder of the world. He who understands it, earns it – he who doesn’t, pays it.” -Albert Einstein

Det virker hevet over enhver tvil at vi lever i en kunnskapsøkonomi, og at det som belønnes i vårt samfunn er evnen til å sette sammen kunnskap, idéer og tanker på nye måter for å løse store og små problemer. For meg virker det derfor åpenbart at dem som investerer i å bygge strukturer og verktøy for å behandle og få merverdi ut av kunnskap vil ha en edge over resten av oss – og den edgen vil øke og øke for hver dag som går.

Dette handler om å få rentesrente-effekter på idéene og tankene dine. Invester i ditt eget kunnskapssystem jevnt og trutt over tid, og la Albert Einsteins 8th wonder of the world gjøre sin greie.

Nedsiden av å gjøre dette er minimal, mens oppsiden er uendelig – en perfekt opsjon, med andre ord. Kanskje du skal bruke romjulen til å legge grunnmuren for din egen kunnskapsbase? Ditt fremtidige jeg vil takke deg for innsatsen, det er jeg ganske sikker på.

Compund interest på idéene dine? Yes please!

Helt til slutt

Roam finner du altså på roamresearch.com. Vær obs på at Roam er et verktøy med “low floor, high ceiling” – det er ganske lett å komme i gang, og ganske krevende å ta ut det fulle potensialet (som MS Excel, for eksempel!). Men å ta ut potensialet trenger du vitterlig ikke, bare toveis tagging kommer du veldig langt med.

Mer av dette?

Hvis du synes dette er spennende, send meg gjerne en epost og si hallo. Jeg har en videosnutt av hvordan jeg bruker Roam i det daglige som jeg har delt med venner og kjente som jeg kan sende over om ønskelig. Vurderer også å invitere til en live demo på Zoom for læringslystne sjeler, for dette skrivet dekker selvsagt bare toppen av isfjellet (jeg har ikke engang kommet til “personal CRM” use caset, eller “weekly/monthly review” for den saks skyld!). Let me know, jeg Zoomer gjerne med nysgjerrige Roamers.

For enda mer om second brains, kunnskapshåndtering og – etter en tematisk piruett et godt stykke ut i opptaket – hvordan leve et intensjonelt liv, sjekk ut podcastintervjuet jeg gjorde på ‘casten Kvartlivskrise i sommer:


Also published on Medium.